Det har gått opp for meg at bloggen min har skiftet personlighet. Den har vokst og blitt eldre.
Eller med andre ord så er hverdagen min så simpel og full av skole og skolearbeid at jeg ikke føler for å blogge om det hvis det ikke har skjedd noe virkelig spennende. Meninger, tanker, følelser, bilder og musikk er i hovedsak det den består av nå. Litt vanskeligere, men jeg liker det. Det er mere meg.
Føler ikke for å dumpe ned igjen, spole tilbake eller hva man skal si. Var egentlig ikke det som var planen min når jeg opprettet denne bloggen eller. Jeg prøvde å utlevere meg selv så lite som mulig.
Folk begynte å anbefale og vurdere bloggen min, men det de sa var at de savnet bilder av meg og litt fakta om selve jenta bak bloggen. Så det er sånn det hele begynte. Har aldri lagt ut noe mengder med bilder av meg selv, det føler jeg ikke for, men nå er jeg mer offentlig. Men det er også en grunn til at jeg ikke nevner etternavnet mitt. Selv om dere kan finne ut av det hvis dere tar et dypdykk i arkivet. Jeg foretrekker å være litt anonym selv om jeg skriver blogg. Jeg er jo bare Martine, en normal jente på snart 16 som liker å fotografere, skrive og dele meningene sine.
Nå blir det vel et par uker før jeg legger ut et bilde av meg selv igjen, tenker jeg. Haha.
Jeg har vokst, bloggen har vokst og skrive-og fotoferdighetene mine har blitt betydelig bedre.
Har snart blogget i to år og blogging er noe jeg virkelig liker, kommer nok ikke til å slutte med det første.
Bloggen vokser med meg, og jeg angrer ikke på noe jeg har lagt ut. Selv om det er en del bilder av lav kvalitet og tekst som kunne ha vært skrevet annerledes. Blogging gir meg mye, og jeg føler at jeg har masse mer å gi!
- Eller hva sier du? Er det bedre å lese om meninger, tanker, følelser, musikk og bilder enn om en persons kjedelige og alminnelige hverdag?
- Martine -
